Odin lot som om han var Wegtama, vandrer. Han ba henne om tegn nå, om drømmer. Profetinnen, tvunget av en trylleformann, svarte, den dårlige skjebnen skulle snart ramme Baldr. I Hel herregård er det allerede klargjort for benker for mottakelsen, honning brygges. Hun ville dra, men gud ville ikke la henne. Han fortsatte å spørre. Hun snakket da, tvunget av en magi om det, hvordan Hod dreper broren sin. Wali født av Rind vil hevne ham. Odins sønn får en natt, når han hevner sin bror. Her ble hun stille, er borte, og trolldom har mistet makten…
Odin kom tilbake til Asgard og fortalte gudene, det han så og hørte. Stor sorg hersket blant Asirene. Gudene samlet seg for råd og råd, hvordan snu skjebnesetningene. Freyja, som har makt over alle levende ting, hun avla ed på alle ting i verden, at de ikke ville skade Bal-dr. Hun fikk dem lettere, at alt elsket Baldr. For han var det, hva som er bra og klart i verden.
Glede hersket i Asgard. Det virket for alle, at skjebnen er blitt lurt. Gudene hadde en flott feiring. De kastet spyd for moro skyld på Baldra, de kuttet med sverd og øks, de skjøt ham med en bue, og han forble urørt og glad. Fortrollingen virket, og skjebnesetningen så ut til å bli omgjort… Plutselig falt Baldr, såret, mens han spilte. Det var Hód som slapp pilen, utvidet og ledet av en luskende hånd.
Loki, tapt i sorg, orket ikke gleden som hersket i Asgard. Hevnstanken utviklet seg sakte i ham. Da han hørte Freyas melding, han forstod, at det er en mulighet til å slå gudene med den, det som er mest kjær for dem. Han visste, at hun i den østlige delen av Asgård hadde vokst opp ung, plante ukjent for noen. Så han gikk til henne, han kalte henne Mistolteinn (misteltein). Da hun vokste opp, gjorde en lik av det, lang pil. Han styrket seg med trylleformler og ga den til Hod. Slik hevnet han seg. Så gjemte han seg og var tapt i lang tid.