Nå begynte de å bore den harde skalaen til Mount Huitbierg med Rate drill, der retten i Suttunga sto. Her, i et dypt fangehull skåret ut i solid stein, voktet skjønnheten til Gunnlod poesiens honning.
Gjennom et hull boret med en bor, kom Odin inn i det hemmelige kammeret og ble til en slange. Der tok han straks form av en ung gigant. Gunnlod var lei av å være alene, og denne unge mannen snakket så vakkert til hennes skjønnhet og kjærlighet……
Odin tilbrakte tre netter med Gunnlod, uten å forlate sengen, han sverget kjærlighet og tok en ed på ringen, at han skulle gifte seg med henne, og hun ga ham sin kjærlighet. Da den fjerde dagen kom, han fikk smake mirakeldrinken tre ganger. Odin brukte all sin kraft, og i den første sluren tømte han Odhrorir-gryten ja, at det ikke var en dråpe igjen i den. Gunnlod undret seg over mannens styrke i å drikke. Den andre sluk og Bodn-fartøyet var allerede tomt. Wnet og Son ble tømt. Etter å ha svelget honningen, Odin ble til en ørn og flyktet fra retten i Suttunga, etterlater Gunnlod i tårer. Jenta forstod, at den unge mannen ikke har til hensikt å holde løftet og bryte løftene.
sutting, ser datteren min fortvilet og tømmer fartøyene, forvandlet seg umiddelbart til en gigantisk ørn og satte seg i jakten. Det var vanskelig for en full Odin å unnslippe. Å avlaste meg selv, så han ga bort noe av honningen som urin.
Nå slapp Odin lett fra giganten og falt i Asgard som en storm. Der sølte han honning i retter som var tilberedt for dette formålet i lang tid. Suttung måtte snu seg tilbake, for sikker død ventet ham i Asgård. Gud ga da den rene honningen til gudene og folk utstyrt med den sanne ånden av poesi.
Dagen etter kom slektningene til Gunnloda til Asgard-porten for å klage på Bolwerk for å bryte bryllupet hans.. De krevde løslatelse. Odin løy for torsdag, og de gikk bort med ingenting. Noe senere fødte Gunnlod en sønn. Det var Bragi, poesiens gud og den største skolden. Odin har vært plaget av anger i lang tid, at han handlet så uverdig med den vakre og gode Gunnłod. Til slutt komponerte han en sang om det, og som den høyeste sang han den for menn og guder. Verden har nå kjent gleden ved ekte poesi og dens evige visdom, men samtidig skjedde den første illojaliteten, og fra da av var ingen ed sikker.