Fiskeri og marine ressurser
Det er ingen overdrivelse i å si, det til de mest kontroversielle spørsmålene, om miljøvern i Norge, oppvokst av miljøvernere i Norge og over hele verden, inkluderer jakt på marine pattedyr, fiskerettigheter og fallende antall marine fauna, så vel som internasjonale meninger og lovbestemmelser som følge av dem.
Kommersielt fiske Det er bevis på dette, det ennå 25 For mange år siden var havene rundt norskekysten full av fisk. Det var ingen begrensninger på havfiske. På flere år 60. Norske fiskere fanget enorme mengder fisk, hovedsakelig på grunn av bruk av ekkolodd (ekko), som hjelper til med å finne stimer av sild og andre kommersielt verdifulle arter. Utarmingen av fiskebestandene har ført til en redusert fangst, på slutten av årene 70. silda har forsvunnet nesten helt. Overfiske av torsk har ført til en reduksjon i mengden av denne fisken over hele Nord-Atlanteren, i området Grand Banks, Newfoundland (Canada] til Nord-Norge.
1 januar 1977 r. Norge har utpekt en kystøkonomisk sone med bredde 200 nautiske mil jok. 370 km), som ble utvidet til Svalbard litt senere det året, en w 1980 r. til øya Jan Mayen. For tiden har staten avtaler med EU, Russland, Færøyene, Island, Grønland og Polen, bestemme tillatt mengde fisk fanget. Å gjenopprette sildebestanden til det antallet det tok å fange den 20 år og krevde intensive miljøverntiltak, inkludert streng begrensning av antall fisk fanget. Selv om torskefiskeregler er laget, mange år må gå, før arten vender tilbake til slik overflod, som det pleide å være.
Mengden fisk i vannet i Norges hav avhenger også av den varme golfstrømmen. Den produseres i Mexicogolfen utenfor kysten av Mellom-Amerika, og deretter over Atlanterhavet går det til Europas nordlige bredder. Mengden innstrømmende vann varierer fra år til år. Jo større tilstrømning av varmt vann, jo bedre er forholdene for vekst av plankton i nordområdene, og dermed øke mengden mat for fisk og sjøpattedyr. Denne naturlige variabelen er tatt i betraktning i utformingen av forskrifter og begrensninger for fiskere.
Foreløpig fiske og marint oppdrett (oppdrettsanlegg) de er ryggraden i kystøkonomisk liv, gir arbeid over 23 600 personer ansatt på fiskefartøyer, og også i skipsbyggingsindustrien, i produksjon av fiskefôr og fiskeutstyr og i prosessering, pakking og transport av fiskeprodukter. Norge fanger gjennomsnitt 2,55 millioner tonn fisk i året,-blant de største landene som er involvert i fiske ligger på 11. plass, ma 2,2% deltakelse i produksjonen av fisk i verden.
Marin husdyrnæring, utvikler seg i to tiår, det fokuserer hovedsakelig på oppdrett av atlantisk laks og ørret. Eksperimenter med polar chub er i gang, kveite, steinbit og kamskjell (muslinger). Oppdrettslaks og ørret utgjør i dag 35% fisk eksportert av Norge. Den største ulempen ved avl er overføring av sykdommer fra oppdrettet til vill fisk. Hvis noen fisk klarer å rømme fra innhegningen, sykdommen sprer seg til individer i naturen; det er lettere å kontrollere i avl enn i naturen. Denne faktoren og behovet for myndighetsreguleringer førte til begrensningene for utviklingen av denne næringen. Sannsynligvis i nær fremtid kan denne næringen ha en stor andel i norsk økonomi, og bli en kilde til miljøproblemer.