Etter å ha fullført sengetøyet, Hermod kom tilbake til Asgard og ga Odin en Draupnir-ring i gave fra Baldr. Frigg har vendt seg til alle dyr nå, planter, steiner og fjell, at de ville betale en hyllest av tårer for Baldr. En stor sob ringte ut over hele verden. Alt som er levende og alt som er død gråt. For stor var kjærlighet og kjærlighet, som Baldr likte.
Håpet kom inn i gudenes hjerter. Alle så ut til å være det, at skjebnesetningen er omgjort. Så utsendingene fra Asgard dro, å bringe Baldr tilbake til de levende. På veien kom de imidlertid over gigantinnen Thok. Hun satt i hulen, ler og håner tårene som falt for Baldr. Sendebudene spurte henne, at hun skulle synes synd på den strålende gudens skjebne og oppfylle Hel-vilkåret. Thok nektet imidlertid. Hun uttalte dette, at hun ikke bryr seg, ville Baldr forbli i dødens land, og at han ikke bryr seg om det, at verden vil miste glede og lykke for alltid.
Budbringerne måtte da komme tilbake med ingenting, og for Aesir er bryllupsdagene over.
Skyggen av Ragnarok tilslørte solen som skinte over Asgard.