I stedet for, hvor senere Jorden ble skapt, før solen og stjernene skinte og sangen begynte, avgrunnen. Hun het Ginnungagap. Den var fylt med enorme ismasser. Sør for det ligger Muspellheim - ildens rike. Det styres av Surt - en branngigant. Muspellheims varme pust smeltet isbreene. Flyter fra tomrommet nord for elven, rullende sine giftige, forgiftet vann, da de beveget seg bort fra kildene, størknet de, blir til en isørken. Slik ble Niflhel skapt - mørkets land, tåke og snøstorm. Eliwag - Niflhel-elven kjørte en giftig strøm lenger nord. Dens bølger krasjet mot isbreene og ble til isete skum. Surt's varme pust hindret henne i å fryse helt, og over tid dannet hun seg til en form. Det var Ymir - faren til gigantene. Han sov lenge. Den vokste og hovnet stadig opp under søvnen, til det fikk enorm størrelse og skremmende i utseende. Mens han sov, hans venstre armhule bar en kvinne og en mann, og høyre ben med venstre ben fikk en gutt - Ergelmir. Ut av barna hans og deres avkom en stor rekke iskjemper - tors.
Samme måte som Ymir, Audumla kua ble født. Melken hennes fungerte som mat til den første av Thurss. Hun matet seg på salt, som hun slikket av båten. Mens hun slikket slik, etter den første dagen kom bena ut av isen. Den andre dagen var en muskuløs torso allerede synlig. Og til slutt på den tredje, hodet dukket opp. Dermed ble Buri født - den eldste av Asiren. Sønnen Bur giftet seg med udyret, datteren til giganten Baldorn, og de hadde med seg tre sønner: Odina, Wilego i Vi.
Sønnene til Bur, ser Ymir vokse og kjempenes slektsspredning sprer seg, og verden stuper sakte inn i kaos og inn i en isete natt, bestemte seg for å drepe ham. De gjorde det. Blod, som rant fra kroppen til Ymir, det sølte så bredt, at hele Thurss ble druknet. Bare Bergelmir overlevde, som klarte å ta tilflukt på båten med barna sine. Dette tillot gigantene å bli gjenfødt. Det var mindre sinne og gift i dem, hvilken, Ymir ble overveldet, men fra da av hatet de Aser og alle deres verk. Slik ble også det første drapet på søppel utført, som skulle bane vei for guder og mennesker.