Imidlertid ble dette drapet sett av Gills sønn - Suttung. Han slo ned på dvergene og bar dem dypt inn i havet, der en lav topp av en stein stakk opp fra vannet. Han lot dem være der, og selv gikk han tilbake til fjæra og ventet på tidevannet. Han satt på en stein og øynene fylte med synet av Fialarr og Galarr, synker mer og mer i sjøen. Samtidig forble han døv for deres bønner. Først da dvergene lovet å gi ham Honey of Poetry som fastlandet, gikk han med på å frigjøre den. Så gjemte han den dyrebare drikken i retten i Huitbierg, og satte datteren Gunnlod på vakt.
Odin fant ut av det, hvordan Kvasir døde og at blodet hans ble forvandlet til en mirakuløs drink. Han visste det også, at Suttung har det. Kraften til drikken var for stor, at han kan forbli i hendene på gigantene. Det måtte fås for enhver pris.
Broren Baugi bodde i nærheten av Settungas hovedkvarter. Den hadde omfattende beiter og tusenvis av storfe. Disse landene var så store, at gresset ikke ble holdt oppe, som kjørte kjempen rasende.
Odin dro dit i forkledning. På enga møtte han ni personer som skjerpet segdene. Gud skjerpet sine egne verktøy, den magiske brynen. De kuttet så godt etterpå, alle ønsket å eie den. Odin kastet brynet mellom dem, og de drepte hverandre for henne.
Nå har Odin gått for å se Baugi, a presenterte seg som Bolwerk og tok jobben, forplikte seg, at den ene ville erstatte ni menn. Som betaling ba han giganten om hjelp til å skaffe poesiens honning. Baugi takket ja til prisen.
Når sommeren er over, og alt arbeidet er gjort, Odin meldte seg frivillig til betaling. De satte av gårde til Suttunga-hoffet, og her begynte Baugi å bede sin bror om gårdshandlingen. Imidlertid ville giganten ikke engang høre om det, for en fremmed å smake på den hellige drikken. Så de gikk bort med ingenting. Nå begynte Odin å overtale Baugi, at han ville hjelpe ham med å skaffe seg honningen ved å lure. Etter korte overtalelser ble kjempen enig.